Siste nyttFølg Bjørnstad på finalerunden (Golf - kl.21:14)11.desember, oppdatert kl.19:32
Til forsidenTil seksjonsforsiden
MobilnyttForbruker.no: FINN på mobilen, mobilsåpe og annet nytt fra mobilverdenen.

Les mer

VaeretKartTVDebattTips oss

Endre skrift: A A A

Bildeserier
Ukens golfbilderBirgit Nilsson er dødBilledserie: Paris - Dakar

mationtofr
      01
02030405060708
09101112131415
16171819202122
23242526272829
3031     

Oslo 0,0 °
Kristiansand  0,7 °
Stavanger 5,0 °
Bergen 6,1 °
Geilo -9,8 °
Bodø 3,7 °
Trondheim  5,6 °
Tromsø 2,7 °
Oppdatert kl. 19:00

Nettkamera
Nettkamera
DAGENS UTVALGTE1. Valdres2. Storfjord3. Sola4. Måløy5. Stokmarknes



Les mer
Spraak
HeggeHver dag svarer Per Egil Hegge på spørsmål fra leserne om det norske språk.
I dag: På underlige måter

Økonomidata
OSEBX
OSE45GI
EUR: 8,04750USD: 6,68450SEK: 86,47000



Publisert: 09. januar 2006-Oppdatert: 09. januar 2006 kl.00:15

Bloggen - en ny skriftkultur

FØLGER IKKE MED. Weben brukte ti år på passere boka i popularitet. Før du har lest denne artikkelen, er flere hundre nye weblogger opprettet. Mediene aksepterte at forandringene ville komme, og sørget for å ha alternativet klart. Det har ikke bokbransjen gjort.NETT FORTRENGER PAPIR. Den som har trodd den papirbaserte skriftkulturen var unntaket som bekreftet regelen om digitalisering av mediene, bør ta en titt på undersøkelsen "Pew Internet & American Life" fra 2. november i fjor. Den kan fortelle at fire millioner amerikanske tenåringer får utløp for sin skrivetrang på nettet.

Dette kunne kanskje avvises som nok en datatrend på gutterommet, om ikke det hadde vært for at jentene dominerer, at det skjer samtidig med et kraftig fall i boklesingen blant unge amerikanere (dokumentert i studien "Reading at Risk" i 2004), og at det foretrukne skriveverktøyet er webloggen.

Voldsom vekst.

Webloggen - forkortet bloggen - oppsto på 1990-tallet som dagbøker på nettet, men har de siste årene opplevd en voldsom vekst. Ifølge nettstedet Technorati opprettes det en ny blogg hvert sekund, og selv om en betydelig andel blir tause etter kort tid, er det flere titalls millioner aktive bloggere på verdensbasis.

Utviklingen i Norge har gått langsommere enn i USA, men tendensen er den samme her. Nyhetsbrevet Mandag Morgen anslo i oktober antallet norske bloggere til å være rundt 30 000, og det er all grunn til å tro at tallet nå er langt høyere, med et vesentlig innslag av ungdom under 18.

Når noe får ungdom til å gjøre frivillig det voksenverdenen ellers strever med å få dem til å gjøre, er det grunn til å etterlyse den hemmelige ingrediensen. I dette tilfellet handler mye om tilgjengelighet: Ungdom blogger fra maskiner som allerede opptar en stor del av fritiden deres. Men suksessen må også tilskrives bloggenes særtrekk som medium: De er billige og enkle å opprette, raske å oppdatere, fleksible og - ikke minst - langt mer sosiale enn andre tekstmedier.

Sosial skriving.

Bloggere tillater gjerne kommentarer til nye innlegg, noe som åpner for en løpende og ofte livlig dialog med leserne. I mange blogger står leserne faktisk for det meste av innholdsproduksjonen. Det gjør blogger til et kroneksempel på den sosiale skrivingen som i stadig høyere grad kjennetegner Internett, en prosess visker ut grensen mellom forfatter og leser, og som dermed også gjør nettleksikonet Wikipedia mulig.

I USA er det nettleverandører og dataselskap som Google som gjør blogging til en litterær folkesport. I Norge har avisene, og da særlig VG og Dagbladet, tatt på seg den samme rollen. Norske avishus forsto tidlig at nettavislesere ikke er som andre avislesere, og bloggene de har lansert det siste halvåret kan ses på som en videreutvikling av de interaktive tjenestene man har tilbudt i årevis.

Bokbransjens nedlatenhet.

Kontrasten til bokbransjen kunne ikke vært større. Det fremherskende synet blant bokfolk representeres godt i "Gi rom for lesing!", Utdannings- og forskningsdepartementets strategiplan for leselyst fra 2005. I den grad Internett omtales som noe mer enn et redskap for å søke etter ledige bøker på biblioteket, er det som et medium hvor "kvalitetssikringen i mange tilfeller mangler" og der "tekstene er beregnet på rask gjennomlesing".

Man leter forgjeves etter tegn som tyder på at noen i departementet har sett den minste lille sammenheng mellom den tunge satsingen på data i skoleverket, og innsatsen for leselyst og tekstforståelse i sin alminnelighet.

Dyslektisk handlingsplan.

Sett mot denne bakgrunnen overrasker det ikke at en så sentral litteraturformidler som "Foreningen Les" ignorerer ungdommens egen nettlesing og -skriving i sin lett dyslektiske handlingsplan. Ei heller at man kunne arrangere en "Ungdommens litteraturfestival" i Trondheim i fjor høst med samme utgangspunkt. Som direktøren i Kunnskapsforlaget, Kristin Weidemann Wieland, sa til Bergens Tidende i fjor: "Fascinasjonen ved Internett var nok mye større for fem år siden enn i dag."

Det mest umiddelbare resultat av bokbransjens fornektelse (mange bloggere er ivrige boklesere, så følelsen er ikke gjensidig) er at skrivemiljøene ikke lærer av hverandre. Og gudene skal vite at det er nødvendig. At bloggere trenger hjelp med språk og form, sier vel egentlig seg selv.

Skjønner ikke alvoret.

Mer bekymringsfullt er det at mange unge bloggforfattere ikke ser ut til å fatte rekkevidden av å publisere i et offentlig medium med potensielt lang levetid. Derfor skal vi ikke kimse av undersøkelsen som nylig ble gjort av Univero Fishnet, som viser at tre av ti bloggende ungdommer tar opp alvorlige personlige problemer som selvskading og selvmordstanker.

Den mangeårige innsatsen til dikteren Helge Torvund i "Diktkammeret" (som naturligvis ikke drives av aktører fra bokbransjen, men av Dagbladet), viser da også at profesjonelle bokforfattere kan fylle en viktig rolle som veiledere for nettskribenter - hvis det gjøres på nettets premisser.

Verden her og nå.

Blogging kan på sin side lære bokforfattere mye om å publisere i nuet, om å skildre verden slik den er her og nå. Forfatteren Ian McEwan har uttalt at han etter 11. september 2001 følte et sterkt behov for å lese faglitteratur, for å bli informert. For stadig flere fyller blogger den samme rollen. Det så man bl.a. da New Orleans ble ødelagt, da bloggere bidro til å utdype mediebildet ved å rapportere om det de så og hørte.

Enkelte bloggere overskred rollen som amatørjournalister - ved å formidle sine tanker, følelser og erfaringer beveget de seg inn på romanforfatternes domene, lenge før noe forlag ville rekke å utgi en bok om begivenheten.

Å bli oppdaget.

For forfattere som har problemer med å nå gjennom støymuren, eller som mistrives med rollen som høytlesende artist, kan blogging gi sårt tiltrengt synlighet. Nylig opprettet Amazon.com tilbudet Connect, som kobler blogger til bøkene forfatterene selger gjennom nettbokhandelen. Dette bidrar langt på vei til å løse et av de største praktiske problemene bloggende forfattere har, som er å bli oppdaget av egne lesere.

For egen del skulle jeg gjerne ha sett den håndfullen norske forfattere som har begynt å blogge på eget initiativ - som Olaug Nilssen, Ragnfrid Trohaug og Hans Petter Laberg - få sjansen til å innlede en samtale med leserne sine i en slik kontekst.

Konverserende kunstnere.

Forfatter og blogger Cory Doctorow sier det slik: "Vi trenger samtalen. Innen omtrent alle felt av kulturlivet ser vi nå suksesshistorier som har sitt utspring i kunstnere som deltar i en eller annen form for samtale med sitt publikum." Fremveksten av den konverserende kunsteren er, liksom bloggbølgen selv, vel så mye et resultat av sosiologi som av teknologi. Et krav om mer interaksjon med avsender er det vi får når millioner av høyt utdannede mennesker får tilgang til medier som går begge veier.

Dette burde være gledelig nytt for alle. Ikke bare er dagens mediebrukere fjernere fra bildet av den passive sofapoteten enn noensinne, men skriftkulturen lever i beste velgående. Problemet for bokbransjen er at stadig mer av den tekstlige nyskapningen foregår utenfor det papirbaserte systemet, og at utviklingen går så vidt raskt.

WWW forbi boka på ti år.

Fra Gutenberg gjenoppfant trykkekunsten til bøker ble allemannseie i Europa, gikk det over fire hundre år. Den tekstbaserte verdensveven som ble oppfunnet av Tim Berners-Lee i 1991, brukte knapt ti år på passere boka i popularitet i det rike nord. I løpet av tiden det har tatt å lese denne artikkelen, er flere hundre nye weblogger blitt opprettet.

Selv om boklesingen har holdt seg stabil i Norge de senere årene, vil det være naivt, ja, rent ut sagt uansvarlig, å gå ut fra at vi ikke kommer til å oppleve en migrasjon av lesere fra papir til blogger og andre tekstbaserte nettmedier i årene fremover. Det har allerede skjedd med avisbransjen.

Forskjellen er at mediene aksepterte at forandringene ville komme, og sørget for å ha alternativet klart da de kom. Det gjør ikke norsk bokbransje.

E-post: kronikk@aftenposten.no
Postadresse: Aftenposten, Postboks 1, 0051 Oslo.
Aftenpostens publiseringsvilkår fremgår av avisens siste side, samt av Aftenpostens generelle vilkår (www.aftenposten.no/generellebetingelser). Kronikken på nett: aftenposten.no/meninger/kronikker.
Kronikklengden er på ca. 7500 tegn inkl. mellomrom.
Foto av kronikkforfatteren vedlegges manuset.


Tips en vennutskriftSkriv utavistilbudBli abonnent
Søk i våre artikler
Flere søkemuligheter


FORSIDEN AKKURAT NÅ


Mulig fugleinfluensa i Tyskland

En mann som ble innlagt på sykehus i Tyskland med symptomer på fugleinfluensa, er ikke smittet av sykdommen, melder avisa Kölner Stadt Anzeiger.

Les mer   Spesial[Oppdatert  kl.20:19]



Kraftig husbrann i Ski

En tomannsbolig overtent i Ski Søndag kveld. To barnefamilier bodde i huset.

Les mer   Innenriks[Oppdatert  kl.20:53]



Nesten virkelig TV

REALITY FØR OG NÅ





Mest tipset
18 år gammel bonde ble jurist på to årFri fra heroinFødt og oppblåst i Bærum?Ukraina: Bjørn bet av armene på barnFikk 70 mill. til kreftforskningFull dommer måtte låses inne i garderobe71-åring vant 10 millioner kronerKjørte til sin egen kjøretimeIskaldt i HarbinLiten pris veltet stort lass
Mest lest
Nå: Bjørnstad klatrer på tredjerundenFull dommer måtte låses inne i garderobe18 år gammel bonde ble jurist på to årUt etter 30 SV-årUkraina: Bjørn bet av armene på barnTsunami-rammede ikke forsikretForskerjuks kan bli dyrtPrester og fysioterapeuter lever lengstFødt og oppblåst i Bærum?71-åring vant 10 millioner kroner








Utgiver: Aftenposten A/S, Biskop Gunnerus' gate 14A, 0185 OSLO. Telefon +47 22 86 30 00. Ansvarlig redaktør Hans Erik Matre, redaktørArild Kveldstad, redaksjonssjef Frank GanderWebmaster.
Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.
Aftenposten arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.